Så nå drar jeg.

Det er nå jeg virkelig begynner å bygge på fremtiden min. Akkurat de neste fem dagene er veldig, veldig avgjørende for meg, og jeg merker nå hvor nervøs jeg er.

Hvis jeg lykkes, da er hele planen min veldig klar og enkel. Hvis jeg derimot ikke lykkes, da vil alt jeg har planlagt ta opp til to år lenger, og masse tid vil bli kastet bort på ganske trivielle og ikke minst kjedelige jobber og gjøremål det neste halve året.

Etter selve beskrivelsene jeg har lest av opptaksprøvene til befalsskolen, så tror jeg virkelig dette blir mitt livs utfordring - det tviler jeg ikke et sekund på. Jeg håper bare jeg kommer igjennom. Jeg er så nære nå. Aaaaalt for nære for å feile.

Jaja. Me snakkast.