Pust, pes

Så jeg har begynt å trene.

Det er et vann her, som heter Dælivann. Det er vel... rundt tre tusen meter rundt, tror jeg. Det er grus- og skogsunderlag, så det er en ganske bra runde, med tanke på føre. Riktignok er det mye nedover- og oppoverbakker, og det fører jo til at man blir bedre trent, om man ser positivt på det. Jeg pleide å kunne løpe rundt, så jeg satset på at det skulle gå helt fint. Men så begynte jeg, da.

Jeg kom omtrent halvveis, før jeg var så sliten at beina mine knapt kunne bære meg, virkelig. Jeg vet ikke om jeg rett og slett bare er dårlig trent eller jogga for fort, men herregud så sliten jeg var. I og med at jeg har kommet inn på opptakene til befalsskolen, så er det klare retningslinjer for hvordan man skal trene seg opp. Siden jeg var såpass sliten der og da, tenkte jeg at jeg like godt kunne trene på push-ups og sit-ups der og da, siden jeg var varm og sånt. Og igjen. Tungt. Veldig tungt.

Jeg innser at dette kanskje er noe jeg burde begynt med tidligere. Jeg får satse på å trene hver dag (sukk) og satse på at jeg er sterk psykisk. Trening, ass.