Tittel

La meg bare si at søndagen som var i går var en tåkete dag. Jeg var nemlig veldig, veldig trøtt. Det kan diskuteres om det var den ekstremt uegnede stolen jeg sov i natt til søndag eller om det var den gjenværende alkoholen i blodet mitt, men den natta sov jeg jævlig dårlig. Etter en litt slitsom søndag satt jeg endelig på rommet mitt igjen og var klar til å sove ordentlig igjen. Jeg skulle gjerne sovet lenger i natt. Jeg mangla tross alt en del søvn, og hadde gjort veldig mye til så trøtt å være den søndagen. Det kan dermed forstås at jeg var litt småfurten da jeg våknet i dag tidlig. Og mens jeg hørte på radioen på badet kommer idioten på radioen her og ønsker alle en "riktig" god morgen. Og humøret mitt var bare ikke riktig sånn at det IKKE gjorde meg irritert.

La meg forklare. Du går ikke rundt og ønsker folk du ikke kjenner til en "riktig" god morgen. Hva som er rett og galt er da så forferdelig subjektivt. For alt du vet ønsker du at morgenen til den du snakker med skal innebære kanibalisme og hylende voldtekt. Vil du virkelig oppfordre til sånt? Du kan stå der og ønske den ukjent en riktig god morgen og se hans eller hennes onde takknemlighetssmil, når det går opp for deg hva du nettopp har gjort. Og dermed står du der med skjegget i postkassa og ballene i saksa, og det er lite du kan si for å gjøre om på dette. Og da skal jeg gå forbi deg, peke og le, og si "det var det jeg sa, der for du for å være for liberal med alle dine talemåter!"

Riktignok virker det lite sannsynlig at jeg noen sinne vil få sjansen til å gjøre noe sånt. Og det kan hende jeg blir en smule kynisk når jeg er morgengretten.