Tittel 5

Egentlig begynner jeg å kjede meg av å kalle innlegg for "tittel," men siden jeg i starten av februar bestemte meg for at alle innlegg postet den måneden IKKE skulle hete noe annet enn tittel, pluss tall, så opplever jeg sterk irritasjon om at dette rett og slett ikke stemmer og at det snart er ferdig når jeg tenker å kalle det noe annet. For snart er det mars. Dermed gleder jeg meg til mars. Og jeg kan øve meg på å skrive kortere, mindre innviklede og uklare setninger.

Ferien har stort sett vært litt kjedelig. Misforstå meg rett, mye MORSOMT har skjedd. Jeg bare driter meg ut litt på døgnrytmen. Grunnen til at jeg kjeder meg er at mesteparten av tiden (i alle fall alt for store deler av tiden) innebærer at jeg sitter på nett og kjeder meg ihjel fordi jeg aldri legger meg. Og dermed sover jeg utrolig lenge ut på dagen. Og DERMED IGJEN kommer jeg meg ikke ut av huset før ganske sent. Da er det ikke så lenge til jeg må komme meg hjem igjen med siste buss og tog og whatnot for å i det hele tatt komme meg hjem. Altså får jeg utrolig lite ut av dagen, med unntak av mandagen. Jeg burde lære meg å tenke mer rasjonelt sånn sett. Joda, det går an å sove ekstra i ferien, men jeg MÅ ikke sitte oppe klokka seks på natta og skrive i bloggen fordi jeg kjeder meg noe kraftig. Og jeg KAN stå opp litt før fire på dagen sånn at jeg kanskje er litt trøttere neste kveld.

Jeg har også fyllt 19. Haleluja, nitten er jo fantastisk. Det året som ikke gjør noen forskjell overhode (med tanke på utviklet frihet, ikke innholdet i året generelt) som bare er kjedelig og en unødvendig utsettelse av å måtte betale en million kroner for månedskort. Jeg har ikke så veldig lyst til å være nitten år gammel. Jeg er sikker på, at hvis jeg er i en situasjon som er MORSOM eller koselig eller noe, og jeg plutselig kommer på at jeg er nitten år gammel, så kommer jeg til å kjede meg. Så kjedelig er det å være nitten år gammel. Det blir som å si at man er ingenting år gammel. Spesielt når jeg tenker på alt det morsomme som skjedde og ble gjort i forbindelse med å fylle 18. Urk.

I morgen (eller etterpå, gjerne om rundt seks timer) skal jeg føre en liste over hvor mange ganger Haakon bruker engelske ord og uttrykk i dagligtalen. Vi skal nemlig til Kjell etter hvert, og selvfølgelig innom polet først. Altså skal Haakon ta èn slurk av glasset for hver feil han gjør FØR vi kommer oss til Kjell, og et shot for hver feil han gjør ETTER at vi har kommet til Kjell. Vi øvde oss litt på det i sta. Det var hysterisk. Han kommer til å bli ganske full på det alene, for å si det sånn. Og jeg kommer til å le til jeg brekker ribbein.

Nå skal jeg etterlate leseren med en sang fremført av Lazlo Bane (som jeg har begynt å høre på igjen etter x år). Det er egentlig ikke deres sang. Den er originalt fremført av artisten Colin Hay, men jeg liker versjonen til Lazlo Bane. Den er veldig fin.