Tittel 5

Egentlig begynner jeg å kjede meg av å kalle innlegg for "tittel," men siden jeg i starten av februar bestemte meg for at alle innlegg postet den måneden IKKE skulle hete noe annet enn tittel, pluss tall, så opplever jeg sterk irritasjon om at dette rett og slett ikke stemmer og at det snart er ferdig når jeg tenker å kalle det noe annet. For snart er det mars. Dermed gleder jeg meg til mars. Og jeg kan øve meg på å skrive kortere, mindre innviklede og uklare setninger.

Ferien har stort sett vært litt kjedelig. Misforstå meg rett, mye MORSOMT har skjedd. Jeg bare driter meg ut litt på døgnrytmen. Grunnen til at jeg kjeder meg er at mesteparten av tiden (i alle fall alt for store deler av tiden) innebærer at jeg sitter på nett og kjeder meg ihjel fordi jeg aldri legger meg. Og dermed sover jeg utrolig lenge ut på dagen. Og DERMED IGJEN kommer jeg meg ikke ut av huset før ganske sent. Da er det ikke så lenge til jeg må komme meg hjem igjen med siste buss og tog og whatnot for å i det hele tatt komme meg hjem. Altså får jeg utrolig lite ut av dagen, med unntak av mandagen. Jeg burde lære meg å tenke mer rasjonelt sånn sett. Joda, det går an å sove ekstra i ferien, men jeg MÅ ikke sitte oppe klokka seks på natta og skrive i bloggen fordi jeg kjeder meg noe kraftig. Og jeg KAN stå opp litt før fire på dagen sånn at jeg kanskje er litt trøttere neste kveld.

Jeg har også fyllt 19. Haleluja, nitten er jo fantastisk. Det året som ikke gjør noen forskjell overhode (med tanke på utviklet frihet, ikke innholdet i året generelt) som bare er kjedelig og en unødvendig utsettelse av å måtte betale en million kroner for månedskort. Jeg har ikke så veldig lyst til å være nitten år gammel. Jeg er sikker på, at hvis jeg er i en situasjon som er MORSOM eller koselig eller noe, og jeg plutselig kommer på at jeg er nitten år gammel, så kommer jeg til å kjede meg. Så kjedelig er det å være nitten år gammel. Det blir som å si at man er ingenting år gammel. Spesielt når jeg tenker på alt det morsomme som skjedde og ble gjort i forbindelse med å fylle 18. Urk.

I morgen (eller etterpå, gjerne om rundt seks timer) skal jeg føre en liste over hvor mange ganger Haakon bruker engelske ord og uttrykk i dagligtalen. Vi skal nemlig til Kjell etter hvert, og selvfølgelig innom polet først. Altså skal Haakon ta èn slurk av glasset for hver feil han gjør FØR vi kommer oss til Kjell, og et shot for hver feil han gjør ETTER at vi har kommet til Kjell. Vi øvde oss litt på det i sta. Det var hysterisk. Han kommer til å bli ganske full på det alene, for å si det sånn. Og jeg kommer til å le til jeg brekker ribbein.

Nå skal jeg etterlate leseren med en sang fremført av Lazlo Bane (som jeg har begynt å høre på igjen etter x år). Det er egentlig ikke deres sang. Den er originalt fremført av artisten Colin Hay, men jeg liker versjonen til Lazlo Bane. Den er veldig fin.

Tittel 4

I dag, den ellevte februar, har Alice og jeg vært sammen i 10 måneder. Det er gladsaker.

Gratulerer med dagen, Alice <3

Tittel 3

Det går sagn om et vesen som veldig sjeldent blir sett av andre enn de aller modigste sjøfarere.

Det er en type fisk. En fisk som svømmer rundt i sjøvannene. Mange mener at den egentlig bare er som en ferdigbakt sandwich for fiskere og haier. De kaller den...

BRØDFISKEN

Si meg, har du sett den fantastiske brødfisken? Den er ganske majestetisk av seg. Huff. Jeg har den på hjernen og den har vært der siden lørdag.

Tittel 2

Shit, Øyvind blogga. Det betyr at jeg må si noe vettugt om stress i forhold til skole.

Så. Vi har begynt med særemne, da. Selv om det nå så pent heter "fordypningsemne." Vi skulle levert problemstilling for godt over en uke siden, noe jeg enda ikke har gjort. Jeg har heller ikke bestemt meg for hvilken bok jeg skal lese bortsett fra Fakta om Finland og Sult. Så det må jeg finne ut.

Nei, dette innlegget virker ikke påtvunget i det hele tatt.

Tittel

La meg bare si at søndagen som var i går var en tåkete dag. Jeg var nemlig veldig, veldig trøtt. Det kan diskuteres om det var den ekstremt uegnede stolen jeg sov i natt til søndag eller om det var den gjenværende alkoholen i blodet mitt, men den natta sov jeg jævlig dårlig. Etter en litt slitsom søndag satt jeg endelig på rommet mitt igjen og var klar til å sove ordentlig igjen. Jeg skulle gjerne sovet lenger i natt. Jeg mangla tross alt en del søvn, og hadde gjort veldig mye til så trøtt å være den søndagen. Det kan dermed forstås at jeg var litt småfurten da jeg våknet i dag tidlig. Og mens jeg hørte på radioen på badet kommer idioten på radioen her og ønsker alle en "riktig" god morgen. Og humøret mitt var bare ikke riktig sånn at det IKKE gjorde meg irritert.

La meg forklare. Du går ikke rundt og ønsker folk du ikke kjenner til en "riktig" god morgen. Hva som er rett og galt er da så forferdelig subjektivt. For alt du vet ønsker du at morgenen til den du snakker med skal innebære kanibalisme og hylende voldtekt. Vil du virkelig oppfordre til sånt? Du kan stå der og ønske den ukjent en riktig god morgen og se hans eller hennes onde takknemlighetssmil, når det går opp for deg hva du nettopp har gjort. Og dermed står du der med skjegget i postkassa og ballene i saksa, og det er lite du kan si for å gjøre om på dette. Og da skal jeg gå forbi deg, peke og le, og si "det var det jeg sa, der for du for å være for liberal med alle dine talemåter!"

Riktignok virker det lite sannsynlig at jeg noen sinne vil få sjansen til å gjøre noe sånt. Og det kan hende jeg blir en smule kynisk når jeg er morgengretten.