Nordmenn liker å snakke om været

I sta var det en vis mann på radioen som mente at nordmenn er veldig veldig glad i å snakke om været. Han hadde gjort et fem-på-gata-intervju. Der sa folk blant annet at nordmenn er så glade i å snakke om været fordi det er så viktig og varierende her i Norge. Det er visst mye klimaforandringer og kulde- og heteperioder. Og det må vi jo bare snakke om.

Til slutt kom han til dette med at den store kulda vi har nå er i ferd med å forsvinne og vi er på vei mot plussgraderperioden. Og de sa PLUSSGRADER med dramatisk musikk i bakgrunnen. Som om vi ikke har opplevd det før. Og hva skal vi begynne å snakke om da, ville han vite. Nei si det. Disse gatemenneskene foreslo at nei, da fikk vi bare slutte å snakke. Bortsett fra en dame som foreslo økonomi. Så snart får vi begynne å forberede vår økonomisnakk, dere. Det kan bli vanskelig for meg med mitt nåværende beskjedne husholdningsbudsjett.

Herregud. Noe så uinteressant.

Og så til det jeg egentlig hadde tenkt til å blogge om.

2010 er hittil det året der jeg for fullt har begynt å tenke på hva jeg vil etter videregående. Det er ikke måte på hvor mye det er jeg vrenger hjernekapasiteten rundt for tiden. Jeg vet HVA jeg vil gjøre etter studiene, HVA jeg har lyst til å kjempe for og fremme (noe jeg har planlagt siden ungdomsskolen,) men jeg vet ikke HVORDAN jeg kommer til å ende opp med å gjøre det. Jeg har mange planer. Alt vil fungere godt om jeg bare klarer å studere enten journalistikk, psykologi eller sosiologi. Og alle tre er studier jeg har lyst til å ta uansett. Men jeg vet ikke hva jeg kommer til å komme inn på, hvilke karakterer som er gode nok. Alt det der. Og i det hele tatt hva jeg har råd til.

ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ

Tenke, tenke, planlegge, planlegge. Shit. Det er et langt liv vi lever.