...så viste det seg å egentlig være ganske koselig å passe på de to hundene, på tross av at Tassen ikke tålte maten til Zita og kasta opp der jeg planla å sove. Men det gikk fint. Så nok om det.
...
Det var vel egentlig stort sett det jeg hadde å fortelle.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar