La oss se noen uker tilbake, skal vi?
Jeg gledet meg VILT til Assassin's Creed II. Å, ja, denne helgen skulle være rolig, fin og full av spilling. Den skulle være perfekt. Spilling uten å bli forstyrret. Tanken var... herlig.
Gjett hva som skjedde i sta!!
Mamma kom inn på rommet mitt, der alt var tilrettelagt hvor jeg planla å sitte resten av kvelden. Spontant hadde hvis hun, pappa og tanta mi og kjæresten hennes bestemt seg for å være i Sverige til i morgen. Dessverre hadde de ikke noe barnevakt for vår og min tantes hund...
Dermed ble det til at siden hun visste at jeg skulle være her hele kveld, så måtte jeg passe på BEGGE DE TO HUNDENE I HELE KVELD OG I HELE NATT. Hunden til tante (som ikke akkurat er liten) får ikke lov til å være oppe, så jeg måtte flytte alt sammen ned. Så nå sitter jeg her nede med to VELDIG slitsomme hunder som skal ha turer, mat, vann og oppmerksomhet hele tiden. DET ER IKKE SÅNN JEG SER FOR MEG EN ROLIG KVELD FOR MEG SELV.
Tassen sitter og lurer på hvor mamma og pappa er, siden han knapt tåler å være til uten dem, mens Zita (som den andre hunden heter) går rundt og utforsker huset. Og sitter ved døra og vil ut. Og om de først skal ut, så må jeg ta med begge fordi de ikke kan sitte alene. LAME.
Jeg kan ellers også legge til at ingen av dem har spesielt god ånde.
Meeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeh.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Aw. I'm sorry, honey. But you'll be okay, marshmallow. I know you will.
SvarSlettPfft. Begge vil spise gress. Jeg vil ikke måtte tørke opp oppkast og sånt, ass.
SvarSlett*håpe at ingen kaster opp*
Men Seb, jeg trodde du var slik en hunde-elsker, jeg! O:
SvarSlettJeg er ingen hunde-elsker. Hunder er litt mas. Jeg har jo selvfølgelig dannet meg et avhengighetsforhold til Tassen opp mellom årene, men jeg er ikke superglad i hunder sånn utover det.
SvarSlett