Til øvrig informasjon

...så viste det seg å egentlig være ganske koselig å passe på de to hundene, på tross av at Tassen ikke tålte maten til Zita og kasta opp der jeg planla å sove. Men det gikk fint. Så nok om det.

...

Det var vel egentlig stort sett det jeg hadde å fortelle.

NEJ! FÖR HELVETE!!

La oss se noen uker tilbake, skal vi?

Jeg gledet meg VILT til Assassin's Creed II. Å, ja, denne helgen skulle være rolig, fin og full av spilling. Den skulle være perfekt. Spilling uten å bli forstyrret. Tanken var... herlig.

Gjett hva som skjedde i sta!!
Mamma kom inn på rommet mitt, der alt var tilrettelagt hvor jeg planla å sitte resten av kvelden. Spontant hadde hvis hun, pappa og tanta mi og kjæresten hennes bestemt seg for å være i Sverige til i morgen. Dessverre hadde de ikke noe barnevakt for vår og min tantes hund...

Dermed ble det til at siden hun visste at jeg skulle være her hele kveld, så måtte jeg passe på BEGGE DE TO HUNDENE I HELE KVELD OG I HELE NATT. Hunden til tante (som ikke akkurat er liten) får ikke lov til å være oppe, så jeg måtte flytte alt sammen ned. Så nå sitter jeg her nede med to VELDIG slitsomme hunder som skal ha turer, mat, vann og oppmerksomhet hele tiden. DET ER IKKE SÅNN JEG SER FOR MEG EN ROLIG KVELD FOR MEG SELV.

Tassen sitter og lurer på hvor mamma og pappa er, siden han knapt tåler å være til uten dem, mens Zita (som den andre hunden heter) går rundt og utforsker huset. Og sitter ved døra og vil ut. Og om de først skal ut, så må jeg ta med begge fordi de ikke kan sitte alene. LAME.

Jeg kan ellers også legge til at ingen av dem har spesielt god ånde.

Meeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeh.

Blablabla sosialkunnskap, kjempegøy

Herregud, som jeg plutselig skriver.

Vel. I skrivende stund har jeg sosialkunnskap og har begynt på et tema som er veldig lite interessant. Velferdsstaten. Jeg har hatt om velferdsstaten TUSEN ganger siden tiende. Da er det ikke noe gøy. Da er det liksom litt oppbrukt. Det skal riktignok bli spennende å se om jeg fortsatt har tunga rett i min munn når vi har prøve om dette. MEN INNTILL DA;

I løpet av disse ni novemberdagene har jeg faktisk skrevet forferdelig mye over en såpass kort periode. Til meg å være, riktignok. Jeg har faktisk greid å poste tre innlegg i Kult Ur-bloggen denne måneden. I tillegg er vel dette det fjerde innlegget i denne bloggen denne måneden. WHAT'S THE DEAL? Skrivekløe, altså.

Så på tross av at november er den måneden jeg hater aller, aller mest, så er det visst den som gjør meg mest kreativ. Til fordel for denne sosialkunnskapstimen.

Forøvrig kan jeg informere om at jeg nettopp postet en essay i den andre bloggen. Om man ikke overhode er interessert og kritisk til politikk, så er det neppe spennende lesestoff overhode. Om noen lurer.

Sånn. Nå skal jeg tegne en tegning.

Ok, ok, ok

Jeg vet at dette kanskje skremmer denne bloggens små, lettskremte lesere som ikke er vant til at det plutselig ser ut til at bloggen min faktisk er aktiv.

Men bare fordi det er så mange innlegg på så kort tid her så betyr det IKKE at bloggen er videre aktiv. Ikke la dere lure.

MEN UANSETT. Vi har fått den kuleste norskoppgaven noen sinne. Vel, vi har om retorikk. Altså skal vi lage en tale og fremføre den foran klassen. Oppgaven? Vi velger selv. Helt selv. Vi kan holde en tale om hva vi vil. Læreren krever også at vi skal gå inn for å hente skikkelig informasjon. Det betyr at hun vil at vi skal bevege oss ut av klasserommet... og hun tilbyr avspasering for å kompensere for det vi bruker av fritid til å jobbe med denne oppgaven. Det betyr at hvis vi velger å prøve å ovebevise klassen om å se en film, så får vi avspasering for det vi bruker av fritiden vår til å se filmen. SÅ JEG KAN SETTE PÅ EN FILM EN KVELD OG SI DET TIL LÆREREN SÅNN AT JEG SLIPPER Å MØTE TIL TIMEN.

Herregud. Jeg elsker denne oppgaven.

Andre innlegg i November? Allerede?

November, altså.

På tross av at November er den eneste HELT blå måneden i hodet mitt (det er bra, for blått er flott,) så er det den verste måneden i året. Hvert år. Det er nemlig denne måneden som lider av en total mangel på fridager. Det er også denne måneden der tentamnene begynner å titte fram. I år er dette måneden som erter meg med at Assassin's Creed II kommer mot slutten (rundt den tjuende). Det er denne måneden som hele tiden hvisker i øret mitt at jeg må pugge til matte-eksamen. Som forøvrig er den aller siste dagen i denne forferdelige måneden.

Og så kommer det verste med November. AT ALLE STORE FIRMAER PÅ DØD OG LIV SKAL FRAM MED DEN JÆVLA JULEFØLELSEN. Så hele November går med til å bli ertet, stresset og irritert for at jula absolutt skal i gang før den ordentlige julemåneden og også den beste måneden i året - DESEMBER.

Så for å konkludere kan vi egentlig bare si at November kun fungerer som et verktøy. Et verktøy som hjelper onde folk med å utsette desember.

November, ass.

Alt det her for den jævla musa

Som nevnt har mitt rom blitt terrorisert av en mus fra helvete den siste uka. Vel. Gjett hva mamma fant i musefella kvalt av en jernstang rett over nakken på søndag?

VICTORYYYYYYYYYY

Så. Etter å ha stjålet maten fra fella mange ganger uten å bli tatt, har den altså endelig begynt å bli skikkelig arrogant. Og det kosta den livet! En rask og brutal død for dens arroganse!
Ah. Det føles deilig. Rommet mitt har en god duft som minner om... seier.

Nå står fella der fortsatt i tilfelle de er flere. Og er de flere er de sikkert lure i starten de også, jada. Men de blir nok atter arrogante. Og da dør de! Med mindre jeg får tak i dem. Hohoho, det skulle jeg likt, dere.

Uansett. Musa er DØD. Takk for den.