17. Mai

Dette har da vært en forventningsfull dag. Siste russedagen evarr liksom.

Sannheten er at jeg ikke har tenkt så mye over det. Etter at forrige helg er den mest slitsomme og innholdsrike helgen jeg har hatt (tror jeg, oppriktig talt) så har jeg liksom vært syk hele uka og ikke akkurat tenkt så mye framover. Så jeg hadde ikke store forvetninger eller planer til 17 mai. Uten at det egentlig er noe jeg pleier å ha.

Det eneste jeg visste at jeg ville gjøre var å se barnetoget til Evje skole. Dermed møttes Haakon og jeg på gangbroa rundt ti på ti (!) for å kaste russekort ned på toget sånn at ungene løp ut for å hente dem for så å ødelegge det :3 Akkurat som russen gjorde mot oss da VI gikk der. Og det som var litt hyggelig var at flere andre fra barneskoleklassen vår hadde bestemt seg for å gjøre det samme, så vi sto der sammen med veldig gamle bekjente. Og det var dritgøy og kjempehyggelig. Etter det ville Haakon følge etter toget litt til, og det endte med at vi faktisk fulgte toget hele veien. Kasta masse russekort inn i det så det klikka for barna, og hilste på gamle klassekamerater og lærere vi hadde på barneskolen. Det var rett og slett dritkult.

Etter at toget hadde kommet fram var det ikke så mye igjen å gjøre i Bærum, så Haakon og jeg dro etter hvert innover til byen. Vi trodde selvfølgelig at noen av de andre var der allerede, men det stemte ikke. Så vi gikk igjennom horder av mennesker for å finne frem til nationaltheateret, og satt der i en halvtimes tid til Jamila og Øyvind klarte å kare seg ned. Vi gikk litt rundt en stund, kjøpte litt pølser og is og litt sånt, før vi satte oss på Akershus Festning-området. Der var det jævlig god utsikt over Aker Brygge, så vi satte og så på alle menneskene som om de var maur. Etter det begynte jeg å føle meg ganske dårlig, så jeg dro med bussen hjem. Og du kan tenke deg hvor full den jævla bussen var. Det var knapt flere ståplasser igjen da jeg gikk inn. Uff.

Da jeg kom hjem hadde vi fått rundt 20 gjester, og siden jeg var den eneste der som var russ måtte jeg ydmykt dele ut de siste fem russekortene jeg hadde på lager. Jeg hygget meg litt med gjestene, før jeg gikk opp og hvilte meg på rommet. Mens jeg shottet hostesaft og ble høy på forkjølelsespiller. Jeg liker ikke å være syk, ikke sant.

Nei, men ellers har Haakon sagt seg villig til å bli med ut på et par øl, som et slags siste russeskrik. Det kan bli koselig.

Jeg vil egentlig si at på tross av noen ganske fæle nedturer, har det egentlig alt i alt vært en finere russetid enn det jeg hadde forventa. Sånn hvis man fokuserer på selve russegreiene. Så jeg vil egentlig si at dette er slutten på russetiden som ble så bra som den kunne blitt, og en ganske fin 17. Mai.