Det er denne tiden av året som alltid har vært spennende for meg, og de fleste andre i mitt kull. Siste dagen i mai, nå er det ikke lenge til sommerferien og null skole på to måneder. Men sånn er det ikke i år. I år er det nemlig slutten på skolen. I morgen begynner måneden som er den siste, aller siste måneden på skolen sånn som jeg kjenner den. Èn eksamen og noen late skoledager igjen.
Jeg har hatt tre år på å bli kjent med den klassen jeg går i. Jeg har blitt kjent med en håndfull nye mennesker, de fleste av dem dette året, og jeg er veldig usikker på om jeg faktisk virkelig oppriktig kommer til å savne så mange av dem. I alle fall ikke alle. Bortsett fra at det blir uvant å ikke se dem opp til flere ganger i uka og sånn, så tror jeg egentlig ikke det. Og mandag 14. juni har vi nemlig avslutning for alle avgangselever i VG3. Hva skal vi gjøre da? Si hadet til hverandre? Jeg gleder meg ikke veldig til det. Det er mulig jeg vil virke en smule kald der.
Uansett. I morgen er ikke bare en begivenhetsrik dag på grunn av det. I morgen er det flere som har bursdag. Haakon har bursdag, Manbir har bursdag (og eksamen, haha), Simon Gallup (bassisten i The Cure) har bursdag, og Marilyn Monroe (som riktignok er død for lenge siden) har bursdag. Det er en del store bursdager på en dag.
Nei. For en stor tid. La oss ønske hverandre lykke til og holde fast.
mandag 31. mai 2010
torsdag 20. mai 2010
Jeg publiserte dette først uten tittel
Det er sikkert en blanding av varmen som plutselig kom og det faktum at jeg fortsatt er litt småsyk, men det å kare seg fram til skolen en morgen er i alle fall bortimot den ultimate utholdenhetstest nå om dagen. Jeg merker at jeg nesten har begynt å svette når jeg kommer fram til skolen, og er utrolig sliten.
Så. Varmen i går. Siden jeg slutta tidlig på skolen tok jeg en tur til Oslo for å kjøpe meg et blad eller to for mine siste penger på Outland. Da var det så varmt, for første gang i år, at jeg rett og slett ikke orka å gå i annet enn t-skjorte. Og selv da var det rett og slett for varmt. På veien til hjembussen kjøpte jeg meg noe å drikke, og på selve bussen var det virkelig oppimot kokepunktet. Jeg satt på bussen og var nesten kvalm av varmen. Det var den verste bussturen på en stund.
Etter at jeg hadde vært hjemme en stund dro pappa og jeg ut på shopping. Det var litt gøy. Siden jeg er i ferd med å gå tom for klær var han enig i at jeg trengte mer (logisk nok) og han var villig til å kjøpe for meg. Så det var rett inn på Dressman der vi kjøpte to bukser, to kortermede skjorter og to langermede skjorter. Haha, stakkars pappa ble robba for penger. Etter det så han på mine sko (fulle av hull etter å ha krabba fra Stortinget til Slottet) og mente at jeg trengte nye. Så vi fòr til Ecco og kjøpte et par som var prikk like de gamle. Som alltid. Jeg vet hva slags sko jeg liker. Så spiste vi på Egon. Så dro vi hjem. Det er sjeldent jeg koster pappa så mye penger.
Ellers er vi godt i gang med å forberede oss til eksamen her på Dønski. I morgen har jeg eksamen i norsk, og onsdag neste uke er det forberedelsesdag i Politikk og Menneskerettigheter, etterfulgt av selve eksamen i faget dagen etter, torsdagen. Og dagen etter det, fredag, har jeg eksamen i nynorsk. Så det blir ikke mye fokus på å slappe av og å gjøre ingenting framover. Siste innspurt før jeg stolt og fornøyd kan si
ALDRI MER SKOLE
Og det blir nå ganske digg.
Så. Varmen i går. Siden jeg slutta tidlig på skolen tok jeg en tur til Oslo for å kjøpe meg et blad eller to for mine siste penger på Outland. Da var det så varmt, for første gang i år, at jeg rett og slett ikke orka å gå i annet enn t-skjorte. Og selv da var det rett og slett for varmt. På veien til hjembussen kjøpte jeg meg noe å drikke, og på selve bussen var det virkelig oppimot kokepunktet. Jeg satt på bussen og var nesten kvalm av varmen. Det var den verste bussturen på en stund.
Etter at jeg hadde vært hjemme en stund dro pappa og jeg ut på shopping. Det var litt gøy. Siden jeg er i ferd med å gå tom for klær var han enig i at jeg trengte mer (logisk nok) og han var villig til å kjøpe for meg. Så det var rett inn på Dressman der vi kjøpte to bukser, to kortermede skjorter og to langermede skjorter. Haha, stakkars pappa ble robba for penger. Etter det så han på mine sko (fulle av hull etter å ha krabba fra Stortinget til Slottet) og mente at jeg trengte nye. Så vi fòr til Ecco og kjøpte et par som var prikk like de gamle. Som alltid. Jeg vet hva slags sko jeg liker. Så spiste vi på Egon. Så dro vi hjem. Det er sjeldent jeg koster pappa så mye penger.
Ellers er vi godt i gang med å forberede oss til eksamen her på Dønski. I morgen har jeg eksamen i norsk, og onsdag neste uke er det forberedelsesdag i Politikk og Menneskerettigheter, etterfulgt av selve eksamen i faget dagen etter, torsdagen. Og dagen etter det, fredag, har jeg eksamen i nynorsk. Så det blir ikke mye fokus på å slappe av og å gjøre ingenting framover. Siste innspurt før jeg stolt og fornøyd kan si
ALDRI MER SKOLE
Og det blir nå ganske digg.
mandag 17. mai 2010
17. Mai
Dette har da vært en forventningsfull dag. Siste russedagen evarr liksom.
Sannheten er at jeg ikke har tenkt så mye over det. Etter at forrige helg er den mest slitsomme og innholdsrike helgen jeg har hatt (tror jeg, oppriktig talt) så har jeg liksom vært syk hele uka og ikke akkurat tenkt så mye framover. Så jeg hadde ikke store forvetninger eller planer til 17 mai. Uten at det egentlig er noe jeg pleier å ha.
Det eneste jeg visste at jeg ville gjøre var å se barnetoget til Evje skole. Dermed møttes Haakon og jeg på gangbroa rundt ti på ti (!) for å kaste russekort ned på toget sånn at ungene løp ut for å hente dem for så å ødelegge det :3 Akkurat som russen gjorde mot oss da VI gikk der. Og det som var litt hyggelig var at flere andre fra barneskoleklassen vår hadde bestemt seg for å gjøre det samme, så vi sto der sammen med veldig gamle bekjente. Og det var dritgøy og kjempehyggelig. Etter det ville Haakon følge etter toget litt til, og det endte med at vi faktisk fulgte toget hele veien. Kasta masse russekort inn i det så det klikka for barna, og hilste på gamle klassekamerater og lærere vi hadde på barneskolen. Det var rett og slett dritkult.
Etter at toget hadde kommet fram var det ikke så mye igjen å gjøre i Bærum, så Haakon og jeg dro etter hvert innover til byen. Vi trodde selvfølgelig at noen av de andre var der allerede, men det stemte ikke. Så vi gikk igjennom horder av mennesker for å finne frem til nationaltheateret, og satt der i en halvtimes tid til Jamila og Øyvind klarte å kare seg ned. Vi gikk litt rundt en stund, kjøpte litt pølser og is og litt sånt, før vi satte oss på Akershus Festning-området. Der var det jævlig god utsikt over Aker Brygge, så vi satte og så på alle menneskene som om de var maur. Etter det begynte jeg å føle meg ganske dårlig, så jeg dro med bussen hjem. Og du kan tenke deg hvor full den jævla bussen var. Det var knapt flere ståplasser igjen da jeg gikk inn. Uff.
Da jeg kom hjem hadde vi fått rundt 20 gjester, og siden jeg var den eneste der som var russ måtte jeg ydmykt dele ut de siste fem russekortene jeg hadde på lager. Jeg hygget meg litt med gjestene, før jeg gikk opp og hvilte meg på rommet. Mens jeg shottet hostesaft og ble høy på forkjølelsespiller. Jeg liker ikke å være syk, ikke sant.
Nei, men ellers har Haakon sagt seg villig til å bli med ut på et par øl, som et slags siste russeskrik. Det kan bli koselig.
Jeg vil egentlig si at på tross av noen ganske fæle nedturer, har det egentlig alt i alt vært en finere russetid enn det jeg hadde forventa. Sånn hvis man fokuserer på selve russegreiene. Så jeg vil egentlig si at dette er slutten på russetiden som ble så bra som den kunne blitt, og en ganske fin 17. Mai.
Sannheten er at jeg ikke har tenkt så mye over det. Etter at forrige helg er den mest slitsomme og innholdsrike helgen jeg har hatt (tror jeg, oppriktig talt) så har jeg liksom vært syk hele uka og ikke akkurat tenkt så mye framover. Så jeg hadde ikke store forvetninger eller planer til 17 mai. Uten at det egentlig er noe jeg pleier å ha.
Det eneste jeg visste at jeg ville gjøre var å se barnetoget til Evje skole. Dermed møttes Haakon og jeg på gangbroa rundt ti på ti (!) for å kaste russekort ned på toget sånn at ungene løp ut for å hente dem for så å ødelegge det :3 Akkurat som russen gjorde mot oss da VI gikk der. Og det som var litt hyggelig var at flere andre fra barneskoleklassen vår hadde bestemt seg for å gjøre det samme, så vi sto der sammen med veldig gamle bekjente. Og det var dritgøy og kjempehyggelig. Etter det ville Haakon følge etter toget litt til, og det endte med at vi faktisk fulgte toget hele veien. Kasta masse russekort inn i det så det klikka for barna, og hilste på gamle klassekamerater og lærere vi hadde på barneskolen. Det var rett og slett dritkult.
Etter at toget hadde kommet fram var det ikke så mye igjen å gjøre i Bærum, så Haakon og jeg dro etter hvert innover til byen. Vi trodde selvfølgelig at noen av de andre var der allerede, men det stemte ikke. Så vi gikk igjennom horder av mennesker for å finne frem til nationaltheateret, og satt der i en halvtimes tid til Jamila og Øyvind klarte å kare seg ned. Vi gikk litt rundt en stund, kjøpte litt pølser og is og litt sånt, før vi satte oss på Akershus Festning-området. Der var det jævlig god utsikt over Aker Brygge, så vi satte og så på alle menneskene som om de var maur. Etter det begynte jeg å føle meg ganske dårlig, så jeg dro med bussen hjem. Og du kan tenke deg hvor full den jævla bussen var. Det var knapt flere ståplasser igjen da jeg gikk inn. Uff.
Da jeg kom hjem hadde vi fått rundt 20 gjester, og siden jeg var den eneste der som var russ måtte jeg ydmykt dele ut de siste fem russekortene jeg hadde på lager. Jeg hygget meg litt med gjestene, før jeg gikk opp og hvilte meg på rommet. Mens jeg shottet hostesaft og ble høy på forkjølelsespiller. Jeg liker ikke å være syk, ikke sant.
Nei, men ellers har Haakon sagt seg villig til å bli med ut på et par øl, som et slags siste russeskrik. Det kan bli koselig.
Jeg vil egentlig si at på tross av noen ganske fæle nedturer, har det egentlig alt i alt vært en finere russetid enn det jeg hadde forventa. Sånn hvis man fokuserer på selve russegreiene. Så jeg vil egentlig si at dette er slutten på russetiden som ble så bra som den kunne blitt, og en ganske fin 17. Mai.
lørdag 8. mai 2010
Men så dro jeg på Tryvann, da
Og nå er jeg en svamp.
Erik og jeg har lenge hatt en felles hypotese om at Tryvann stort sett bare skulle være masse mas og styr og kaos, men enda så dro vi oss med til Tryvann i går sammen med AC og Haakon. Både Erik og jeg var vel litt sånn "skal ta det rolig i dag, ikke la oss rive med for mye". Men hvem var det som ble mest fulle og tilsynelatende hadde det mest gøy og dansa og lo? Erik og meg.
Tryvann viste seg faktisk å være ganske gøy. Det var egentlig stort sett som forventet, annet enn at det faktisk var gøy. Jeg merket at stemningen der lot meg rive med selv før jeg hadde tatt en eneste øl, og jeg "oppførte" meg nok full lenge før jeg ble det, for å si det sånn. Jeg vet ikke. Kanskje det var følelsen av at det var koseligere der enn jeg trodde som rev meg med, eller kanskje jeg rett og slett ikke kjenner meg selv godt nok eller noe. For herregud, det var festlig. Å støte på folk jeg kjenner, i et veldig godt humør, skåle med folk jeg ikke kjenner, haha, forklare folk veien til ting, jeg bare synes sånt er ganske gøy.
Så ja. Jeg føler meg litt smådum når jeg tenker tilbake og husker hvor lite lyst jeg hadde til å dra. Men det ble altså gøy. Haakon og jeg skal tilbake dit i kveld. Jeg håper bare jeg klarer å begrense alkoholinntaket siden jeg ikke har penger eller har særlig lyst til å være en svamp i morgen også.
Erik og jeg har lenge hatt en felles hypotese om at Tryvann stort sett bare skulle være masse mas og styr og kaos, men enda så dro vi oss med til Tryvann i går sammen med AC og Haakon. Både Erik og jeg var vel litt sånn "skal ta det rolig i dag, ikke la oss rive med for mye". Men hvem var det som ble mest fulle og tilsynelatende hadde det mest gøy og dansa og lo? Erik og meg.
Tryvann viste seg faktisk å være ganske gøy. Det var egentlig stort sett som forventet, annet enn at det faktisk var gøy. Jeg merket at stemningen der lot meg rive med selv før jeg hadde tatt en eneste øl, og jeg "oppførte" meg nok full lenge før jeg ble det, for å si det sånn. Jeg vet ikke. Kanskje det var følelsen av at det var koseligere der enn jeg trodde som rev meg med, eller kanskje jeg rett og slett ikke kjenner meg selv godt nok eller noe. For herregud, det var festlig. Å støte på folk jeg kjenner, i et veldig godt humør, skåle med folk jeg ikke kjenner, haha, forklare folk veien til ting, jeg bare synes sånt er ganske gøy.
Så ja. Jeg føler meg litt smådum når jeg tenker tilbake og husker hvor lite lyst jeg hadde til å dra. Men det ble altså gøy. Haakon og jeg skal tilbake dit i kveld. Jeg håper bare jeg klarer å begrense alkoholinntaket siden jeg ikke har penger eller har særlig lyst til å være en svamp i morgen også.
lørdag 1. mai 2010
Min første fullførte russeknute
Jeg skal ikke nekte for at det å være russ er gøy. På tross av at jeg ikke er videre glad i store fester som Tryvann og slikt, er det mye moro å hente i russetilværelsen. For eksempel er det lettere å rasjonalisere seg fram til at et par øl en tirsdag kveld selv om man begynner tidlig på skolen dagen etter, er helt greit. På tross av at konsekvensen er at skoledagen blir litt mer krevende å fullføre... men hvem liker vel ikke en utfordring!
Ærlig talt liker jeg bedre å være på to- eller tremannshånd med noen jeg kjenner og liker godt enn på et slags felles treff med masse, masse folk jeg ikke vet hvem er.Og russetiden går jo ut på å møte masse nye folk, om ikke annet (som fyll og fanteri og tull). Men! Gjett hva. Russetiden er ganske morsom fordi det har seg sånn at man ikke MÅ gjøre det alle andre gjør i russetiden. Så det er stort sett oss tre bærumsfolk som kjører rundt i bilen til Erik og spiller fotball og litt sånt. Før Haakon og jeg tar oss noen øl senere. Torsdag kveld før jeg skal ha løpetest i gymmen. Det er kjempeflott. Og det er selv synes er morsomt med russetiden er liksom å gi bort russekort og ta russeknuter (de som ikke er helt teite vel å merke).
Så du lurer kanskje på hva en kar som meg med venner som mine finner på natt til 1.mai. Vel, jeg hadde lyst til å ta en fisketur mens resten av russen var ute og festa seg i hjel, men dette hadde hverken Haakon eller Erik så veldig lyst til, og de to i klassen jeg klarte å overtale ville ikke med mindre noen kunne kjøre oss. Og når Erik var ute av bildet så det mørkt ut for min drøm om den perfekte 1. mainatt. Men jeg skulle ikke fortvile, for Haakon hadde hørt at det skulle "skje noe greier i slottsparken". Etter litt om og men overtalte han meg til å være med, men jeg var hele tiden forberedt på å bare dra hvis jeg ikke likte det. Etter at Haakon og jeg hadde svippet en tur innom Egon og spist mat som var så god at jeg nesten kunne gråte av det, ble vi henta i Sandvika av Erik og vi dro inn til Slottsparken.
Det regna, så vi var alle usikre på om dette treffet egentlig kunne bli noe av, og i det hele tatt om det gikk an å sitte der. Men vi kom fram til slutt, og rett som det var møtte vi Øyvind, Jamila, Nygård, Adrian og Jawad og noen andre. Riktignok noen andre jeg ikke kjenner. Jawad ville ha russekortet mitt og jeg sa at selvfølgelig skulle han få det. Etter at jeg gav han det og gikk bort til de andre, hørte jeg han le HØYT og siterte vitsen nederst på kortet. Jeg ble meget stolt. Uansett rakk jeg knapt å veksle noen ord med Adrian og åpne en øl før to hestepolitifolk kom bort og ba oss helle ut det vi drakk og gå. Fint, tenkte jeg, den ølen fikk jeg mye ut av.
Etter at vi hadde stått i småregnet en stund og fundert på hvor vi kunne gå (kriteriene var et sted hvor vi kunne sitte under tak og drikke uten å bli kasta vekk). Vi stemte etter hvert over det, og da førte turen oss til Frognerparken i steden. Og der var vi vel fra rundt ni til... halv tolv? For der greide vi nemlig å sippe i oss øl mellom de gangene politibilene og natteravnerne suste forbi. Nygård og jeg klarte også å ta en russeknute; drikke en hel o,33-liters øl uten å bruke hender.
Så natt til første mai var ikke akkurat en stor fest for meg, og det ville jeg ikke at den skulle være heller. Derimot hadde jeg det veldig hyggelig og gøy i godt selskap, da også folk jeg kjenner og er komfortabel med. Og det er sånn jeg håper at resten av russetiden blir også.
Edit: Å herregud for et langt innlegg.
Ærlig talt liker jeg bedre å være på to- eller tremannshånd med noen jeg kjenner og liker godt enn på et slags felles treff med masse, masse folk jeg ikke vet hvem er.Og russetiden går jo ut på å møte masse nye folk, om ikke annet (som fyll og fanteri og tull). Men! Gjett hva. Russetiden er ganske morsom fordi det har seg sånn at man ikke MÅ gjøre det alle andre gjør i russetiden. Så det er stort sett oss tre bærumsfolk som kjører rundt i bilen til Erik og spiller fotball og litt sånt. Før Haakon og jeg tar oss noen øl senere. Torsdag kveld før jeg skal ha løpetest i gymmen. Det er kjempeflott. Og det er selv synes er morsomt med russetiden er liksom å gi bort russekort og ta russeknuter (de som ikke er helt teite vel å merke).
Så du lurer kanskje på hva en kar som meg med venner som mine finner på natt til 1.mai. Vel, jeg hadde lyst til å ta en fisketur mens resten av russen var ute og festa seg i hjel, men dette hadde hverken Haakon eller Erik så veldig lyst til, og de to i klassen jeg klarte å overtale ville ikke med mindre noen kunne kjøre oss. Og når Erik var ute av bildet så det mørkt ut for min drøm om den perfekte 1. mainatt. Men jeg skulle ikke fortvile, for Haakon hadde hørt at det skulle "skje noe greier i slottsparken". Etter litt om og men overtalte han meg til å være med, men jeg var hele tiden forberedt på å bare dra hvis jeg ikke likte det. Etter at Haakon og jeg hadde svippet en tur innom Egon og spist mat som var så god at jeg nesten kunne gråte av det, ble vi henta i Sandvika av Erik og vi dro inn til Slottsparken.
Det regna, så vi var alle usikre på om dette treffet egentlig kunne bli noe av, og i det hele tatt om det gikk an å sitte der. Men vi kom fram til slutt, og rett som det var møtte vi Øyvind, Jamila, Nygård, Adrian og Jawad og noen andre. Riktignok noen andre jeg ikke kjenner. Jawad ville ha russekortet mitt og jeg sa at selvfølgelig skulle han få det. Etter at jeg gav han det og gikk bort til de andre, hørte jeg han le HØYT og siterte vitsen nederst på kortet. Jeg ble meget stolt. Uansett rakk jeg knapt å veksle noen ord med Adrian og åpne en øl før to hestepolitifolk kom bort og ba oss helle ut det vi drakk og gå. Fint, tenkte jeg, den ølen fikk jeg mye ut av.
Etter at vi hadde stått i småregnet en stund og fundert på hvor vi kunne gå (kriteriene var et sted hvor vi kunne sitte under tak og drikke uten å bli kasta vekk). Vi stemte etter hvert over det, og da førte turen oss til Frognerparken i steden. Og der var vi vel fra rundt ni til... halv tolv? For der greide vi nemlig å sippe i oss øl mellom de gangene politibilene og natteravnerne suste forbi. Nygård og jeg klarte også å ta en russeknute; drikke en hel o,33-liters øl uten å bruke hender.
Så natt til første mai var ikke akkurat en stor fest for meg, og det ville jeg ikke at den skulle være heller. Derimot hadde jeg det veldig hyggelig og gøy i godt selskap, da også folk jeg kjenner og er komfortabel med. Og det er sånn jeg håper at resten av russetiden blir også.
Edit: Å herregud for et langt innlegg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
