Hvilken interessant kveld

Joda. Nå, etter å ha kommet en og en halv time for sent til skolen, har jeg endelig våknet til live igjen. Det har seg sånn at jeg døde i går. Muse-konserten var vill, møtte alle forventninger, og ryggen og stemmebåndet mitt fortalte meg at tomlene kunne heves. De var nemlig utmattet. Jeg var ikke hjemme før rundt halv ett i natt, og da var jeg både sulten og DØDSTØRST. Og dessuten sliten. Derfor tok jeg med meg både mat og drikke opp på rommet mitt og spiste og drakk før jeg sovna på et blunk.

Uansett. Fy faen som jeg elsker å gå på konsert. Og nå var det litt for lenge siden sist. Før konserten møttes vi alle sammen utenfor Outland og satt der før vi stelte oss i kø rundt en times tid før dørene egentlig skulle åpnes. Dørene åpnet riktignok rundt en time eller noe etter hva vi først hadde regna med. Men det gikk bra, for AC sto for nok underholdning, for å si det sånn. Og det var jo ganske greit.

Stemningen var generelt fantastisk, både før, under og etter selve konserten. Det synes i alle fall jeg. De fleste var forferdelig fornøyde med at vi tross alt skulle se Muse. Og det er jo ikke rart. I tillegg var vi jo sammen med noen mennesker jeg ikke har møtt før, og det var veldig hyggelig. Konserter er et veldig greit tidspunkt å møte nye mennesker, det skal nevnes.

Etter at vi faktisk kom inn på sprektrum kjøpte alle seg t-skjorter. Jeg tror AC kjøpte tre stykker. AC, ass. Jeg kjøpte èn, samt et svettebånd. Etter at vi hadde kjøpt alt sammen tok alle (bortsett fra Haakon, den jævla rebellen) på seg sin muse-skjorte. Dermed var vi skikkelige fans. Vi fant plass ganske nære scenen, forholdsvis langt mot høyre. Rett ved oss var det en liten platform der Matt kom og sto tre ganger eller noe. Første gang mens de spilte Time is Running Out. Som jeg forøvrig sang hele av 8)

Ellers må jeg si at den aller kuleste på scenen var bassisten. Fy FAEN så badass han var. På et punkt i fremføringen, da de spilte en sang som ikke krevde så mye bass, så tente han seg faen meg en røyk. HAN STO PÅ SCENEN OG RØYKA. Da er man badass, ass. Og han var ellers veldig laid back, som Øyvind også nevnte i sitt innlegg. Han bare var der liksom. Var heeeeelt cool. Ingenting kunne plage bassisten. Han var sin egen sjef. Ekstra gøy var det da de først gikk av scenen og publikum begynte å mase om en encore. Det ble liksom helt mørkt. Grunnen til at jeg faktisk så NÅR de kom tilbake på scenen var at jeg så gløden fra røyken hans. Og vips så slo de på lysene igjen og avslørte bassistens røykevaner atter en gang. Og jeg skreik HERREGUD HAN ER SÅ BADASS. Og det var han.

Ellers skal det nevnes at jeg synes synd på oppvarmingsbandet The Horrors. Faen som deres opptreden sugde. Jeg er sikker på at de egentlig er kjempeflinke. Men miksinga var så forfeeeeeeerdelig dårlig. Gitarene hørtes bare ut som masse skurr i likhet med bassen, og vokalen var så lav at jeg ikke hørte et eneste ord av hva han sang. Jeg tviler på at de fikk vist sitt potensiale.

Men bortsett fra oppvarmingsbandet var kvelden altså over the top og sånn. Så det var gøy.

Nå er det skole igjen.
Jej.