FFFFFFFFFFFFUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUU

ck.

I går kveld hørte jeg rare gnagerlyder fra veggen min. Alice foreslo at det kunne være mus. Jeg tenkte "FAWK" og slo veggen så hardt jeg kunne. Da stoppa de og holdt kjeft. Jeg tenkte det var greit de var der så lenge de holdt kjeft. Uansett, etter hvert ble jeg trøtt og lå i senga mi og spilte DS. Så begynte de jævla skrapelydene igjen. Da ble jeg ganske sur, så jeg dunka inn i veggen enda hardere enn tidligere. Og det funka igjen, så det var nice.

Jeg satt å spilte litt til, ante fred og ingen fare. Plutselig hørte jeg en liten dunkelyd i senga rett ved siden av meg. Jeg tenkte jeg hadde mista noe, så jeg titta ned på madrassen. Der var det ingenting, men jeg var så sikker på at jeg hadde hørte noe. Først tenkte jeg at det faktisk var en mus som stakk av da den fant meg... men jeg tenkte SHIT AU og la meg til å sove. Jeg kunne jo ikke bevise at det var en mus akkurat.

Jeg våkna og drakk en kopp kaffe mens jeg satt i senga. Da koppen nesten var tom og jeg var i ferd med å reise meg opp og gå til dusjen, så jeg en liten skygge ved foten av senga. OG IDET JEG SÅ DEN OG BEVEGDE PÅ BEINA SÅ LØP DEN. Og jeg tenkte FY FAEN I HELVETE DET VAR EN MUS I SENGA MI. Morgengretten som jeg er, så ble jeg altså drittsur. Du aner ikke. Jeg hoppa ut av senga og titta under, desperat etter å finne musa for å kaste den ut av vinduet eller noe. Da jeg ikke fant den ble jeg enda mer sur, og hoppa og trampa i gulvet bare for å skremme den. Men den feige jævelen hadde visst gjemt seg ganske godt.

Mamma kom opp og lurte på hva faen jeg drev med. Jeg fortalte hele historien, og hun sa at det forklarte de mystiske dunkelydene hun hadde hørt i natt. Pappa kom også (og han så ut til å more seg over hvor trøtt og sint jeg var). Han sa at det hadde vært mus her før, så det var ikke rart. Mamma mente at de var ute etter maten som står på rommet mitt i blant. OG IKKE FAEN OM DE JÆVLA MUSENE FÅR MATEN MIN.

Pappa sa at vi skulle rydde og finne ut hvor de kom fra etter at jeg kommer hjem fra skolen. Og jeg skal love dere at det hullet skal faen meg tettes og jeg håper alle musene blir stengt inne og DØR. Jeg hadde lyst til å låse Tassen inne på rommet mitt mens jeg var på skolen og se hvordan musene likte å ha han løpende etter dem, men det syntes selvfølgelig ikke mamma noe om. Derfor gav hun meg en musefelle. Og jada, den er det ost i. Så musene kan bare prøve seg. Jeg håper å finne en DØD MUS når jeg kommer hjem.

Fy faen, jeg hater mus. Drittdyr.

Hvilken interessant kveld

Joda. Nå, etter å ha kommet en og en halv time for sent til skolen, har jeg endelig våknet til live igjen. Det har seg sånn at jeg døde i går. Muse-konserten var vill, møtte alle forventninger, og ryggen og stemmebåndet mitt fortalte meg at tomlene kunne heves. De var nemlig utmattet. Jeg var ikke hjemme før rundt halv ett i natt, og da var jeg både sulten og DØDSTØRST. Og dessuten sliten. Derfor tok jeg med meg både mat og drikke opp på rommet mitt og spiste og drakk før jeg sovna på et blunk.

Uansett. Fy faen som jeg elsker å gå på konsert. Og nå var det litt for lenge siden sist. Før konserten møttes vi alle sammen utenfor Outland og satt der før vi stelte oss i kø rundt en times tid før dørene egentlig skulle åpnes. Dørene åpnet riktignok rundt en time eller noe etter hva vi først hadde regna med. Men det gikk bra, for AC sto for nok underholdning, for å si det sånn. Og det var jo ganske greit.

Stemningen var generelt fantastisk, både før, under og etter selve konserten. Det synes i alle fall jeg. De fleste var forferdelig fornøyde med at vi tross alt skulle se Muse. Og det er jo ikke rart. I tillegg var vi jo sammen med noen mennesker jeg ikke har møtt før, og det var veldig hyggelig. Konserter er et veldig greit tidspunkt å møte nye mennesker, det skal nevnes.

Etter at vi faktisk kom inn på sprektrum kjøpte alle seg t-skjorter. Jeg tror AC kjøpte tre stykker. AC, ass. Jeg kjøpte èn, samt et svettebånd. Etter at vi hadde kjøpt alt sammen tok alle (bortsett fra Haakon, den jævla rebellen) på seg sin muse-skjorte. Dermed var vi skikkelige fans. Vi fant plass ganske nære scenen, forholdsvis langt mot høyre. Rett ved oss var det en liten platform der Matt kom og sto tre ganger eller noe. Første gang mens de spilte Time is Running Out. Som jeg forøvrig sang hele av 8)

Ellers må jeg si at den aller kuleste på scenen var bassisten. Fy FAEN så badass han var. På et punkt i fremføringen, da de spilte en sang som ikke krevde så mye bass, så tente han seg faen meg en røyk. HAN STO PÅ SCENEN OG RØYKA. Da er man badass, ass. Og han var ellers veldig laid back, som Øyvind også nevnte i sitt innlegg. Han bare var der liksom. Var heeeeelt cool. Ingenting kunne plage bassisten. Han var sin egen sjef. Ekstra gøy var det da de først gikk av scenen og publikum begynte å mase om en encore. Det ble liksom helt mørkt. Grunnen til at jeg faktisk så NÅR de kom tilbake på scenen var at jeg så gløden fra røyken hans. Og vips så slo de på lysene igjen og avslørte bassistens røykevaner atter en gang. Og jeg skreik HERREGUD HAN ER SÅ BADASS. Og det var han.

Ellers skal det nevnes at jeg synes synd på oppvarmingsbandet The Horrors. Faen som deres opptreden sugde. Jeg er sikker på at de egentlig er kjempeflinke. Men miksinga var så forfeeeeeeerdelig dårlig. Gitarene hørtes bare ut som masse skurr i likhet med bassen, og vokalen var så lav at jeg ikke hørte et eneste ord av hva han sang. Jeg tviler på at de fikk vist sitt potensiale.

Men bortsett fra oppvarmingsbandet var kvelden altså over the top og sånn. Så det var gøy.

Nå er det skole igjen.
Jej.

Interessant tittel

Rundt den første oktober husker jeg at Haakon og jeg gikk rundt ute. I en eller annen sammenheng kom det fram at Haakon får mer penger den femtende oktober eller noe. Da tenkte jeg (i og med at både han og jeg var ganske fattige akkurat da):
"SHIT det er lenge til"

Men plutselig er det den tolvte. HVA FAEN!? Jeg aaaaner ikke hva jeg har gjort de to siste ukene, eller hvor faen de ble av. Har det gått en uke etter høstferien? Hva faen? Det var jo akkurat høstferie. Jeg har fortsatt den æsj-ferien-er-over-følelsen. Men den har jo vært over i over en uke o_O

Tenk, snart er oktober over. I slutten av oktober, altså uka etter denne, er det Muse-konsert, Halloween og sånt. SÅ kommer november, måneden der Assassin's Creed II kommer ut (noe jeg tenker på mye :3:3:3) og måneden der jeg tar matteeksamen. Sistenevnte gleder jeg meg egentlig ikke veldig mye til. Men hvem gleder seg vel til en matteeksamen.

Nå skal jeg jo ikke klage på at tiden går fort sånn at videregående blir over så fort som mulig, men jeg skal jo egentlig ha tid til å faktisk lære ting. Og jeg kan ikke si at jeg helt ser at jeg har lært noe som helst dette skoleåret (med unntak av Politikk og menneskerettighetsfaget på skolen). Jeg trodde det skulle bli masse spennende saker i år som særemne og stilige tredjeklasseutfordringer, men nei. Norsklæreren vår har så VIDT nevnt særemne i en eller annen LEDDSETNING i starten av dette skoleåret.

..og hva har jeg gjort av lekser? Jeg har absolutt ikke et eneste eksempel. Enda har jeg levert... DET MESTE av oppgaver vi har fått. Hva er det som gjør alt dette med meg? Jeg henger jo ikke akkurat med tusen forskjellige venner på fritia mi heller. Det er snakk om kanskje fire stykker til sammen, haha. Mon tro hva jeg faktisk bruker all denne tiden på, i og med at jeg føler at jeg ikke har fått noe som helst ut av de siste tre månedene.

MENMEN. All's well that ends well, ey.

Angående trappa hos Alice

Det som skjedde var at jeg var på vei ned trappa kanskje ti sekunder etter henne (noe som betyr at hun allerede hadde gått inn på kjøkkenet). Det har seg sånn at jeg hadde begge mine hender fulle av glass. To glass i den ene og tre i den andre. Begge de øverste var fulle av cola. Vi rydda, nemlig. Det som skjedde er at på vei ned, så fikk jeg lyst til å danse. Jeg "holdt ikke på å falle." Man skal da danse litt i blant. Dessuten sølte jeg MINIMALT.

Jeg ville bare ha det oppklart, for de av dere som allerede har lest hennes nyeste innlegg.