Innlegg

Jeg liker bloggen til Haakon. Han oppdaterer den ofte og skriver kult. Jeg vil også.

Så jeg skriver om høydepunktene av de siste dagene. Noen mer utdypende enn andre.

Uansett. Det er vel to til tre uker siden at jeg fikk ordentlig kontakt med Haakon igjen, noe jeg synes er veldig, veldig hyggelig. Det er mange år siden vi hang skikkelig sammen. I løpet av de to siste årene har vi bare møttes noen få ganger, og som regel bare for å gå på kino en kveld, og være enige om at vi måtte finne på noe oftere. Noe ingen av oss greide å ta initiativ til, heh. Vel, tidligere i sommer gikk vi altså igjen på kino (Erik var også med) og hadde det egentlig veldig gøy. Jeg bestemte meg for å invitere han hjem til meg da jeg var alene og skulle få besøk av de fleste fra vennekretsen. Han møtte opp akkurat idet jeg skulle ringe og spørre om han ville komme, og sklei naturlig og fint inn i kretsen samme kveld. Han ble altså invitert videre med til Kjell neste uke, og det var dermed mer naturlig for oss å begynne å være sammen. Altså har vi tilbrakt mye tid sammen. Da spesielt om natta mellom andre avtaler jeg har hatt. Vi deler veldig mange egenskaper - begge har objektive syn på verden generelt, og noe forskjellige. Noe som fører til at diskusjonene vi har er ekstremt givende. For oss begge, vil jeg anta. Og det er supert.

Annet enn det har det har jeg lært MEKTIG mye gitarrelatert de siste par dagene. Ting går liksom opp for meg. Det er egentlig ikke snakk om nye sanger, heller teknikker. Jeg merker at jeg blir mer og mer kjent med de forskjellige tonene og strengene og alt, noe som gjør det lettere å høre om notene (vel, tablaturene) er helt riktig. Og å i det hele tatt finne sanger uten å måtte søke etter dem på internett er noe jeg får til bedre og bedre. I tilegg har jeg forstått meg mer på teknikker jeg ikke skjønte eller greide før - plutselig klarer jeg å spille sanger jeg tidligere ikke har mestret. Dessuten fører alt sammen til at jeg lettere klarer å stemme gitaren uten å bruke stemmeapparat. Dermed trenger jeg ikke å stemme gitarene like ofte, siden jeg bare trekker litt i strengene som ikke passer etter hvert som jeg hører det. Altså trenger jeg sjeldent å stemme alle strengene bare fordi èn har blitt stemt ut. Det er veldig, veldig nyttig.

I dag var dessuten AC og jeg i byen og så etter en gitar til henne. I den andre butikken vi gikk til satte begge seg ned med hver sin gitar og spilte. Etter å ha fått lov av betjeningen, selvfølgelig. Selv spilte jeg lenge på en gitar med tolv strenger - noe jeg ikke har turt å prøve meg på før. Det var _FANTASTISK_. Det morsomme er at det kom en helt tilfeldig ung gutt bort til meg og spurte hva jeg spilte. Jeg svarte, og han spurte om jeg ville jamme med han der og da. Jeg gav ham et spørrende og forskrekket blikk, noe jeg SÅ at han så. Men jeg tok allikevel sjansen. Han lærte meg litt om HVORDAN man jammer skikkelig (noe jeg, heh, ikke helt hadde innsett på tross av hvor enkelt det egentlig er) og det var EKSTREMT inspirerende. Og lærerikt. Vi prøvde oss begge på både rytme og ledergitar. Det var interessant. Etter at jeg hadde sittet der litt til, kom en fra betjeningen bort til meg og hørte på meg spille. Jeg syntes det var ekstremt flaut. Etter hvert viste det seg at hans hensikter var andre enn å bare høre på meg - han fortalte meg at den jeg spilte på egentlig bare var søpper, og tok meg med opp en etasje av butikken og gav meg en som var bedre. Fortalte meg alt om trestoffet og avstanden mellom strengene og det som var, og sa at om jeg skulle kjøpte en gitar med tolv strenger, så burde det være en av typen han gav meg. Jeg husker dessverre ikke helt hva det var, men merket var Canadisk. Så jeg skal se etter disse fancy Canadiske gitarene med tolv strenger og fantastisk trestoff.

Uh. Nok om gitarer.

...men ikke nok om instrumenter. Alice har lært meg en sang på keyboard. Jeg liker å spille på keyboard, og jeg har veldig lyst til å være meg et annet instrument enn gitar hver gang jeg gir slipp på tanker om økonomi. Keyboard/piano (vel, keyboard) er egentlig et godt alternativ. Jeg har egentlig også store tanker om xylofon (hvis det er sånn det skrives?,) bongotrommer, fløyte og munnspill. Valgets kvaler. Sett at jeg vil lære meg å spille et annet instrument i utgangspunktet, vel å merke. Når jeg blir rik eller får masse penger av Haakon eller Erik fordi en av de blir rike, så skal jeg i hvert fall ha et eget rom fylt med instrumenter og forsterkere. Det blir bra.

Over til det som opptar mine tanker mest for tiden, vel å merke. Mikkel. Han befinner seg de neste TRE ÅRENEEEEEEE i Trondheim. Trondheim er ikke her. Mikkel, som fikk meg til å smile en regnfylt dag og viste meg fargene jeg ikke visste eksisterte. Kremt. Jeg siterer House. Jeg synes Mikkel skal komme tilbake :(

I bunn og grunn er jeg riktignok glad for hvordan ting er her for tiden. Gode venner og en god kjæreste. Kan man ønske mer?

Ja, man kan ønske seg Mikkel. Men gresset kommer vel alltid til å være grønnere på den andre siden. Filosofi, ass.