Vaaaaaaaaaaaaat??

Det er postet et ferskt og LANGT innlegg i Kult Ur-bloggen! Tenk dere det!

En liten påminnelse om at dette er den aller siste offisielle sommerdagen, 31. August.
Jeg sier takk og farvel til sommeren og gjør mitt beste for å ønske høsten velkommen.

Ta nå turen til Kult Ur og se hvordan det ender med lille Alfonso!

SSSHHHHH

Meh.

Jeg sitter i skrivende stund på mitt rom og gjemmer meg for alle gjestene som er her. Mamma hadde nemlig bursdag i går, så vi får masse gjester i dag. Familie og venner. Folk jeg setter under kategorien BLLEEEEEEEEEEEEH. Ikke gøy.

Jeg fikk selvfølgelig ikke lov til å være borte i dag. Noe som betyr at jeg i hvert fall i noen timer blir nødt til å holde ut blant alle disse menneskene. De kommer SOM ALLTID til å lure på hva jeg gjør på skolen, hvilken linje går jeg, trives jeg, blablabla, hva skal jeg gjøre etter videregående, hva er skostørrelsen min -
TING DE SIKKERT HAR GLEMT I MORGEN.

Ergo, jeg kunne like godt ikke vært der. Jeg kommer til å sette meg et sted og IKKE snakke og drikke brus eller noe uansett.

Ugh, folk kommer sikkert til å mase om at jeg skal hente gitaren også. Nnnnnneeeeei. Jeg hater, hater, HATER å få oppmerksomhet av så mange på èn gang. ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ

Dette er smått frustrerende. Det verste er egentlig at min søster, som heller ikke liker ting som dette, er i STAVANGER. Altså ikke her. Sikkerhetsnettet min er borteeeee ~

Pfft. Jeg synes hun skal drite i studiene og heller pelle seg hit.

Første skoledag

Jej

Vel. Jeg møtte opp på skolen og møtte disse skolemennskene jeg sjeldent har tenkt på de siste to månedene. Men hyggelig var det jo. Vi fikk timeplaner. Jeg er veldig fornøyd med min - INGEN fag jeg synes er direkte kjedelig. Bortsett fra historie. Men historie overlever jeg alltids.

Ellers var timeplanen ganske grei når det gjelder hvilke fag jeg har når på dagen og sånn. Ingen midtimer i år. Takk og lov. I tilegg begynner jeg ti over ti på mandager. Det trenger jeg virkelig. Riktignok halv ni resten av dagene, men allikevel greit nok. Åja. Jeg slutter klokka ti annenhver tirsdag. Det betyr at jeg begynne halv ni hver tirsdag, for å ha èn økt annenhver uke. Og jeg skal liksom slutte å skulke.

Ellers er kroppen min i skolemodus, det merkes. Jeg er skikkelig lat i dag. Nyter tanken på at jeg enda ikke har noe jeg må gjøre og at skolen ikke er før i morgen. Det er merkelig tilfredsstillende. Den nesten-sove-etter-skolen-modusen er også inntakt. Merkelig.

Det er nesten over nå

Sommeren er snart slutt. Egentlig kan jeg pent takke for meg når det gjelder sommertid - alt man gjør på sommeren (som sene kvelder der jeg og en annen bare rusler rundt omkring uten å egentlig gjøre noe spesielt helt til langt på natt, og andre sommerlige aktiviteter) er over nå. Alle vennene mine bortsett fra to begynner på skolen på mandag. Det er veldig fristende å bare drite i alt og sove bort både mandag og tirsdag siden jeg VET at jeg kommer til å gå i underskudd på søvn så fort skolen begynner, men jeg føler at jeg heller må snu døgnrytmen og oppføre meg skikkelig de neste dagene. På den måten er det enklere å klare å møte opp på skolen når den først begynner.

Forsåvidt gleder jeg meg egentlig til skolen. Som nevnt, å ikke starte før onsdag er egentlig bare å utsette det uungåelige. Dessuten er jeg veldig spent på fagene jeg skal ha dette skoleåret. Om jeg ikke har glemt noen, så er fagene jeg skal ha Sosialkunnskap, Politikk og Menneskerett, Historie og Filosofi II, Norsk, Religion og Gym. Alt bortsett fra gym er faktisk temaer jeg er oppriktig interessert i til vanlig. Vel, bortsett fra politikk på daglig basis, men det er et samfunnsfag. Og samfunnet er alltid interessant i mitt hode. Når det gjelder fagene gleder jeg meg altså noe forferdelig. Jeg har endelig følelsen av at jeg får noe ut av skolen med tanke på interesse. Det sier jeg riktignok FØR skoleåret har begynt. Men ok.

I morgen har jeg tenkt til å ta meg en tur ned til Musikksenteret i Sandvika (der de selger instrumenter i gågata) og spørre om det er mulighet for å få en jobb der. Å være lærling i en sånn butikk hadde virkelig vært fantastisk. Jeg kan tenke meg at jeg hadde lært forferdelig mye av det, og det hadde dessuten vært et koselig sted å jobbe etter skoletid. Om jeg ikke får jobb der, så skal jeg sjekke ut andre mest mulig lokale instrumentforretninger. Jeg tipper at det er vanskelig å faktisk få seg jobb på et sånt sted, men bare tanken på å prøve i seg selv virker veldig motiverende. Om jeg absolutt ikke lykkes i det hele tatt skal jeg uansett loke en stund på deltidsjobb.no og se hvor det er mulighet for å kunne jobbe. For jeg har veldig, veldig lyst på en jobb. Å ha en jobb ved siden av skolen hadde vært DIGG - jeg vil tro at jeg føler at jeg får mer ut av dagene (annet enn daffing og å bare henge rundt med folk). Dessuten hadde det også vært fint å allerede ha en jobb om jeg skulle bestemme meg for å ta et friår etter videregående (tatt for gitt at jeg ikke blir kalt inn til førstegangstjeneste - jeg krysser fingrene). Uansett. Jobb, yay.

Neida. Skolen blir nok ikke så ille det siste året. Jeg kan i alle fall tenke meg at det blir det beste året på videregående.

Innlegg

Jeg liker bloggen til Haakon. Han oppdaterer den ofte og skriver kult. Jeg vil også.

Så jeg skriver om høydepunktene av de siste dagene. Noen mer utdypende enn andre.

Uansett. Det er vel to til tre uker siden at jeg fikk ordentlig kontakt med Haakon igjen, noe jeg synes er veldig, veldig hyggelig. Det er mange år siden vi hang skikkelig sammen. I løpet av de to siste årene har vi bare møttes noen få ganger, og som regel bare for å gå på kino en kveld, og være enige om at vi måtte finne på noe oftere. Noe ingen av oss greide å ta initiativ til, heh. Vel, tidligere i sommer gikk vi altså igjen på kino (Erik var også med) og hadde det egentlig veldig gøy. Jeg bestemte meg for å invitere han hjem til meg da jeg var alene og skulle få besøk av de fleste fra vennekretsen. Han møtte opp akkurat idet jeg skulle ringe og spørre om han ville komme, og sklei naturlig og fint inn i kretsen samme kveld. Han ble altså invitert videre med til Kjell neste uke, og det var dermed mer naturlig for oss å begynne å være sammen. Altså har vi tilbrakt mye tid sammen. Da spesielt om natta mellom andre avtaler jeg har hatt. Vi deler veldig mange egenskaper - begge har objektive syn på verden generelt, og noe forskjellige. Noe som fører til at diskusjonene vi har er ekstremt givende. For oss begge, vil jeg anta. Og det er supert.

Annet enn det har det har jeg lært MEKTIG mye gitarrelatert de siste par dagene. Ting går liksom opp for meg. Det er egentlig ikke snakk om nye sanger, heller teknikker. Jeg merker at jeg blir mer og mer kjent med de forskjellige tonene og strengene og alt, noe som gjør det lettere å høre om notene (vel, tablaturene) er helt riktig. Og å i det hele tatt finne sanger uten å måtte søke etter dem på internett er noe jeg får til bedre og bedre. I tilegg har jeg forstått meg mer på teknikker jeg ikke skjønte eller greide før - plutselig klarer jeg å spille sanger jeg tidligere ikke har mestret. Dessuten fører alt sammen til at jeg lettere klarer å stemme gitaren uten å bruke stemmeapparat. Dermed trenger jeg ikke å stemme gitarene like ofte, siden jeg bare trekker litt i strengene som ikke passer etter hvert som jeg hører det. Altså trenger jeg sjeldent å stemme alle strengene bare fordi èn har blitt stemt ut. Det er veldig, veldig nyttig.

I dag var dessuten AC og jeg i byen og så etter en gitar til henne. I den andre butikken vi gikk til satte begge seg ned med hver sin gitar og spilte. Etter å ha fått lov av betjeningen, selvfølgelig. Selv spilte jeg lenge på en gitar med tolv strenger - noe jeg ikke har turt å prøve meg på før. Det var _FANTASTISK_. Det morsomme er at det kom en helt tilfeldig ung gutt bort til meg og spurte hva jeg spilte. Jeg svarte, og han spurte om jeg ville jamme med han der og da. Jeg gav ham et spørrende og forskrekket blikk, noe jeg SÅ at han så. Men jeg tok allikevel sjansen. Han lærte meg litt om HVORDAN man jammer skikkelig (noe jeg, heh, ikke helt hadde innsett på tross av hvor enkelt det egentlig er) og det var EKSTREMT inspirerende. Og lærerikt. Vi prøvde oss begge på både rytme og ledergitar. Det var interessant. Etter at jeg hadde sittet der litt til, kom en fra betjeningen bort til meg og hørte på meg spille. Jeg syntes det var ekstremt flaut. Etter hvert viste det seg at hans hensikter var andre enn å bare høre på meg - han fortalte meg at den jeg spilte på egentlig bare var søpper, og tok meg med opp en etasje av butikken og gav meg en som var bedre. Fortalte meg alt om trestoffet og avstanden mellom strengene og det som var, og sa at om jeg skulle kjøpte en gitar med tolv strenger, så burde det være en av typen han gav meg. Jeg husker dessverre ikke helt hva det var, men merket var Canadisk. Så jeg skal se etter disse fancy Canadiske gitarene med tolv strenger og fantastisk trestoff.

Uh. Nok om gitarer.

...men ikke nok om instrumenter. Alice har lært meg en sang på keyboard. Jeg liker å spille på keyboard, og jeg har veldig lyst til å være meg et annet instrument enn gitar hver gang jeg gir slipp på tanker om økonomi. Keyboard/piano (vel, keyboard) er egentlig et godt alternativ. Jeg har egentlig også store tanker om xylofon (hvis det er sånn det skrives?,) bongotrommer, fløyte og munnspill. Valgets kvaler. Sett at jeg vil lære meg å spille et annet instrument i utgangspunktet, vel å merke. Når jeg blir rik eller får masse penger av Haakon eller Erik fordi en av de blir rike, så skal jeg i hvert fall ha et eget rom fylt med instrumenter og forsterkere. Det blir bra.

Over til det som opptar mine tanker mest for tiden, vel å merke. Mikkel. Han befinner seg de neste TRE ÅRENEEEEEEE i Trondheim. Trondheim er ikke her. Mikkel, som fikk meg til å smile en regnfylt dag og viste meg fargene jeg ikke visste eksisterte. Kremt. Jeg siterer House. Jeg synes Mikkel skal komme tilbake :(

I bunn og grunn er jeg riktignok glad for hvordan ting er her for tiden. Gode venner og en god kjæreste. Kan man ønske mer?

Ja, man kan ønske seg Mikkel. Men gresset kommer vel alltid til å være grønnere på den andre siden. Filosofi, ass.