"Været er fint, da"

For en fantastisk start på ferien.

I dag tidlig klarte jeg å stå opp rundt elleve - helt selv. Jeg skulle nemlig til byen for å hente Alice. Og ta henne med meg hjem. Hun skulle nemlig hit til meg i dag, og vi skulle spise grillmat sammen med min mor og far i det noe bipolare været. Og det var hyggelig, det.

Til de mer kjedelige detaljene...

Jeg møtte Alice i byen rundt halv ett. Vi gikk litt rundt med AC og Kjell, før de dro hjem. Toget var innstilt, så vi satt oss på den supertrege 151-bussen og gikk av i Sandvika. Da vi omsider kom hjem til meg, satt pappa ute i hagen. Pappa og jeg fant frem et telt, og sjekka at alt av deler var samlet i posene, i og med at jeg skal ha det med til Hove. Det mangla en del plugger, så han dro ned til senteret for å kjøpe nye. Yay.

Alice og jeg satt oppe på mitt rom en stund. Jeg satt på min ganske gamle stasjonære PC og viste henne bilder og filmer fra 2007, da jeg så Evanescence live på Norwegian Wood. Noe som betyr at hun ikke skryter så mye AV DEN JÆVLA LPEN HUN FIKK TAK I. Burn. Jeg merket på hele henne at misunnelsen vokste og vokste. Det var gøy.

Jeg så ut av vinduet. Så fint vær det var. Jeg spurte om hun ville gå ut en tur. Det ville hun. Vi gikk altså ut, og besteg etter hvert den gamle solberg-hoppbakken. Falleferdig som den er. På vei opp begynte det å regne, men det gikk greit. Bare litt duskregn. Det har aldri drept noen. Så sto vi der, da. Det begynte plutselig å PØSE. Skikkelig. Vi sto der litt til. Positivt innstilte. Regnet viste seg å ikke stoppe. Vi så på hverandre. "Jeg er kald."

Det var ikke videre varmt etter hvert. Klærne våre var iskalde og våte, og hver gang man beveget seg ville klærne klistre seg fast og stjele all varme fra kroppen. Relativt ubehagelig. Altså gikk vi ned fra hoppbakken, og inn i et skur for å søke ly. Det sto vi en stund og følte oss kjempelure. Da regnet hadde gitt seg litt, tok vi sjansen på å bevege oss mot mitt hus. I de klærne var det relativt ubehagelig - å gå til meg fra Løkeberg tar rundt tjue minutter. På veien møtte vi også to stykker jeg kjenner. Alice ble flau.

Vi kom hjem og hun fikk låne tørre klær. Da begge hadde skifta, satt vi under et varmt teppe en stund, før maten var klar. Vi spiste en god middag og hadde det hyggelig med mine foreldre (dog mamma fortalte en del historier fra min barndom. Det var flaut.) Vi gikk en tur med tassen. Spiste dessert med mamma og pappa. Veldig interessant.

Så dro hun hjem. I mine klær.

OG SNART SKAL JEG TIL HOVE HEHE

Dette må være bortimot det mest interessante jeg noen sinne har skrevet, det er jeg sikker på. Sees når jeg kommer hjem fra Hove hehe