Kunsten å Huske

Jeg har en blogg. Det er sant, det.

På kvelden 13. Mai var jeg helt sikker på at dette var dagen jeg skulle dø. På skolen skulle vi nemlig bli trukket i skriftlig eksamen, pluss at jeg skulle til tannlegen. Men det er ikke det verste. Senere ¨på dagen skulle jeg nemlig til Nobels Fredssenter med Historie og Filosofi-klassen. Der skulle vi ha et rollespill - og gruppa mi var ikke ferdig med replikkene enda. Det kunne bli flaut.

Den dagen er nå over oss. Tannlegen gikk rigktinok bra, og jeg ble ikke trukket opp til eksamen. Kjempeglad er jeg. Wuhu. Skjebnen min venter riktignok enda. I skrivende stund har jeg tysk (tysklæreren er ikke her, så jeg skriver heller i bloggen min). Etter tysken bærer det riktignok til Fredssenteret. Hyl.

Ellers kan jeg nevne at det føles ut som at tennene mine er fulle av riper. Tannlegen skrapte rundt i munnen min med en sånn spiss TING som jeg ikke vet hva var. I sta spytta jeg en del blod og sånt. Jeg tror ikke det er bra. Det er nok sjeldent det, når det føles ut som at man har hull etter at man har vært hos tannlegen.

Joda. Det er rett og slett SÅ interessant denne bloggen er.